Lading av batteriene på Costa Rica

Etter omlag 11 fantastiske uker på reisefot, heiv vi oss lørdag 24. april på flyet til San Jose, Costa Rica. Til nå har vi vært utrolig heldige og hatt så godt som ingen dødtid å slå ihjel på flyplasser, men man kan jo ikke være like heldige hver gang. Dette var den gangen! Etter bare noen få timer på flyet måtte vi mellomlande i El Salvador, hvor vi satt innesperret i 12 timer. Ikke fikk vi lov til å gå ut å ta frisk luft, ikke kunne vi finne et komfortabelt sted å sitte, og ikke fant vi noe særlig som kunne underholde oss. Men, de rutinerte backpackerne Erlinda, Tereza og Mona overrasker stadig. Et fliselagt (og iskaldt) gulv og en ryggsekk man kan bruke som pute er alt som trengs for å lalla disse 3 i søvn! Utrolig nok sov vi ca. 11 av disse 12 timene, der mat var det eneste avbrekket. Det er fantastisk hvor mye man kan venne seg til hvis man bare må. 

Da vi omsider kom oss fram til San Jose, heiv vi oss i en taxi til Costa Rica Backpackers Hostel. Ingen av oss hadde noe som helst kjennskap til Costa Rica før vi kom hit, så da vi leste at dette hostellet ble anbefalt på det varmeste av Lonely Planet, gadd vi rett og slett ikke å kikke etter så mye annet. Og det var heller ikke nødvendig! Basseng, gratis internett, kjøkken hvor man kan lage mat, laundryservice, to barer og restaurant med kjempegod mat - mer forlanger vi ikke fra et hostel, rettogslett. 




Vi hadde ingen forhåpninger til været, da både yr og storm hadde meldt drittvær for hele oppholdet vårt. Men vi fikk bare bevist det vi allerede visste; hva angår mindre steder/byer i verden - ikke stol på yr og storm! Sol og varme var det som møtte oss på Costa Rica. Uheldigvis gikk vi tom for solkrem da vi var i Unaiten, og vi lærte fort at det å finne solkrem i San Jose, det er jaggu ikke det enkleste i verden! Etter to dager, utallige supermarkeder, apotek og det hele, hadde vi ennå ikke funnet en eneste tube med solkrem. Til slutt måtte vi kave oss ned til downtown, hvor vi hadde mer hell med oss. Så nå trenger vi ikke å være redd for å verken få hudkreft eller ende opp som en hummer. 

De fem dagene vi hadde til rådighet på Costa Rica gikk i grunnen bare til avslapping, avslapping og enda litt mer avslapping. Det fine været vi hadde de to første dagene, holdt seg ikke like bra hele tiden. Litt regn og torden kom her og der. Men vi fikk hvertfall ladet batteriene etter ei hektisk uke i USA, og mat og vin fikk vi også kost oss kraftig med. En ting er hvertfall sikkert, og det er at disse sør-amerikanerne virkelig vet hvordan man opererer et kjøkken og en vingård. Tipptopp kulinarisk opplevelse. 





Vi skal ikke akkurat påstå at vi har opplevd så fryktelig mye av Costa Rica. Når sant skal sies var vi vel så vidt utforbi døra på hostellet, bortsett fra da vi var på solkremjakt. Det er litt dessverre, med tanke på at Costa Rica sies å være et utrolig vakkert land, med kjempeflott natur og en rekke turistattraksjoner. Men når verken penger, tid eller formen strekker helt til, er det av og til bare best å holde seg i ro på et sted. Vi er alle enige om at Costa Rica vil vi tilbake til, da for å oppleve mer av landet. Likevel, vi har hatt noen utrolig deilige og avslappende dager, og ikke minst kost oss glugg ihjel. 

 

I skrivende stund befinner vi oss i Peru, hvor vi deltar på Gap Adventures "Inca Heartland and Amazon-tour". Bedre enn vi har det nå, er det vel vanskelig å få. Vi reiser sammen med ei helt fantastisk gruppe, spiser kjempegod mat og opplever Peru på sitt beste. For å sitere Mona: "av alle de 20-og-noen-landene jeg har vært i, er Peru det desidert vakreste!". 

Dersom vi overlever den neste uka med 4-dagers hiking opp til Machu Picchu og 2 netter med villdyrene i Amazonas, kommer det et innlegg om Peru så fort vi får tid. 

I mellomtiden; vi håper alle har det bra hjemme og at våren for alvor er kommet til Mandal! 

Stor klem fra de usedvanlig spreke ryggsekkerne!

It all comes down to Unaiten!

Etter ei helt fantastisk uke på ferieparadiset Fiji, stod endelig USA for tur. Vi har hele tiden tenkt at uka vi skal være USA, er så langt fram i tid, så det var veldig rart å endelig komme hit. Tiden flyr virkelig av sted! 

Det skal ikke feies under teppet av enkelte av oss har en heller hinsides fascinasjon for mulighetenes land der over på andre siden av dammen. Det er ikke tall på hvor mange ganger i løpet av de siste månedene følgende replikker har trillet ut av en viss frk. Ellefsens munn: "Ååå, det er så syyykt amerikansk!", "I USA er ALT mulig!", "Elsker USA så høyt at jeg helt seriøst føler jeg er født i feil land!". Aldri har vi noen gang opplevd at en person kan være så begeistret for et land hun aldri en gang har vært i, så en videre utbrodering av gleden over å endelig komme dit er vel heller unødvendig. Nå skal det sies at vi to andre også har gledet oss utrolig mye til denne uka, selv om Erlindas oppstemthet topper det meste. 


Litt gira på ei uke i statene kan man si!

Amerikanerne er jo kjent for å leke en god del viktigere enn de fleste andre, spesielt hva angår utlendingers innreise til landet. Dette fikk spesielt Mona merke. På flyplassen på Fiji ble det plutselig annonsert at Mona Skoie Thorstensen måtte komme seg til gate 5. Lydig som hun er, tuslet hun bort og tilkjennega seg. På gaten kunne en uniformert, og heller stram, kar meddele at Mona var en av de "heldige" som var blitt plukket ut av de amerikanske myndighetene til en nærmere inspeksjonsrunde. Som om ikke den vanlige sikkerhetskontrollen var nok. For å fatte oss i korthet, denne inspeksjonsrunden innebar en stykk kliss naken Mona og et digert fijiansk kvinnemenneske (eller var det en mann?) inne i et lite avlukk. Heldigvis synes amerikanerne at det holdt med en overfladisk kikkerunde, så kroppens hulerom forble uinspisert. Takk høyere makter for det! Men nok om denne halvkleine episoden.. 

Etter en 10 timers lang flytur, med til tider heftig turbulens, landet vi endelig på amerikansk jord. Alt av sikkerthets- og passkontroller gikk overraskende fort og greit, så kort tid etter landing satt vi i en taxi på vei til hotellet vårt i Santa Monica. Hotellet var booket i god tid før vi forlot Norge, og med tanke på at standarden vår er kraftig degradert siden den tid, var det himmelen som møtte oss på Royal Palace Westwood. Queensize-beds, flatskjermtv, eget bad med digre håndklær og badekar, og kjøleskap, mikro og kaffetrakter - dette backpacker livet er til tider veldig så ok! Og når vi i tillegg fant et supermarket hvor endelig fikk kjøpt diverese toalettsaker, kunne ikke stemninga blitt særlig bedre. For å si det sånn, en varm dusj med såpe og shampoo, er kraftig undervurdert!



De første dagene i Unaiten gikk med til å oppleve Santa Monica. Vi var nede på Santa Monica Pier og spiste en deilig middag på Bubba Gump (Forrest Gump "sin" restaurant), vi trasket nede på fantastiske Venice Beach, vi opplevde treningskulturen på Santa Monica Beach, vi spiste middag på Hooters (ja, den restauranten hvor servitrisene er særdeles lettkledde), og forøvrig koste oss glugg i hjel. Dessverre stod ikke været helt til foventningene, så de nyinnkjøpte bikiniene vår ble ikke tatt i bruk. Vi var heldige da og hadde sol stort sett hele tiden, men temperaturen bikket vel aldri 20 grader på målestokken. Så var en liten omstilling fra tropevarmen på Fiji. Men det er da det er greit at vi har diverse kjøpesentre og butikker lett tilgjengelig. Apropos shopping.. Joda, det ble litt av det også! Et gledelig gjensyn med Forever 21 og H&M kan da ikke gå helt upåaktet hen. Det å "bare skulle kikke", er ikke alltid like enkelt. Men vi var da i det minste flinke og ikke bare handlet fintøy, men også ting vi faktisk trenger. Med nyinnkjøpt hvitt superundertøy, gul regnponcho, tykke sokker og dagstursekk, føler vi oss endelig virkelig utrustet for å kave oss opp Macchu Picchu. 










Etter noen deilige dager i Santa Monica forflyttet vi oss til Hollywood. Hvor enn deilig Royal Palace var, så må vi faktisk tenke litt økonomisk også (jada, den shopperunda kunne vi godt spart oss for). Derfor var vi veldig fornøyde da vi fant et kjempegreit motell midt i smørøyet av Hollywood, et steinkast unna Walk of Fame. Og når det att på til var halvparten så billig som på Royal Palace, var det bare å sjekke inn. Rommet på motellet var veldig greit, men det skal ikke legges skjul på at selve motellet var det man godt kan kalle heller lugubert. Dette er tydeligvis stedet hvor du sjekker inn for kun ei natt, da gjerne med den nye flammen du kapret tidligere samme kveld. Om dette stedet kan man virkelig bruke Erlindas kommentar "dette er så sykt amerikansk!". Motellet kunne godt blitt brukt på filmsettet til en amerikansk film. Men det å bo midt i Hollywood på et greit og rent rom, er virkelig ikke å forakte! 



På torsdag var det klar for ukas høydepunkt, nemmelig LA's Grand Tour & Movie Stars Homes. Vi ble hentet tidlig om morgenen av en av Starlines minibusser, og resten av dagen gikk til å farte rundt over hele LA på skikkelig sightseeing. Vi var nede på Santa Monica Beach og Pier, trasket rundt på Walk of Fame, spiste lunsj i Universal City, var nede i LA downtown, fikk se kjendisenes shoppinggate Rodeo Drive og ikke minst, vi så et utall kjendishjem! Nå vet vi hvor Julia Roberts, Sylvester Stallone, Tom Cruise, Adam Sandler, Goldie Hawn og Kurt Russel, Steven Spielberg og Leonardo DiCaprio bor. Needless to say, vi hadde en helt super dag! Og for dere som kjenner Erlinda; dere kan vel tenke dere hvilken sinnsstemningen hun var i!








I og med at vi opplevde søndag 17. april to ganger, due to tidsforskjell (først på Fiji, så i USA), har vi ikke vært helt venn med døgnrytmen vår. Plutselig er det å sove over 12 timer i døgnet ingen problem! Men tross mye søvn, har vi virkelig fått brukt tiden godt i LA. På fredag hadde vi en kjempekoselig dag oppe i Hollywood Blvd, hvor vi vindusshoppet, besøkte all verdens av suvenirbutikker, var på kaffebesøk og ikke minst jaktet etter kjente navn på Walk of Fame. Denne gata er uendelig lang, og 99 % av navnene på stjernene hadde vi aldri hørt før. Men da stjerna til Tom Cruise og Dolly Parton var lokalisert, var vi godt fornøyd!




Viktig å finne sine egne stjerner!




På kino har vi også vært. Flyet vårt til Costa Rica gikk halv 2 natt til søndag, så lørdagen måtte vi bare dra ut så langt vi klarte. Da var det kjempegreit å benke seg inn på The Chinese Teather med den største bøtta med popcorn i fanget og en kjempefilm på på lerretet!



Uka i USA har vært helt fantastisk, og det er ingen tvil om at vi alle vil tilbake til California! Mange ganger i løpet av de siste ukene har vi planlagt å gjøre diverse ting, som å barbere beina, sende pakke hjem, skrive blogginnlegg fra Fiji, kjøpe shampoo, såpe og tannkrem, vaske klær, skrive postkort, bli oppdaget, og en hel del andre ting. Men tiltaksløse som vi av og til er, så har standardsvaret på når vi skal gjøre alt dette vært "vi gjør det til neste uke, it all comes down to Unaiten!". Og jaggu har vi ikke fått gjort det aller meste også! Vi har til og med blitt oppdaget. Eller.. Joda, det var da riktignok ei hyggelig dame på bussen som så gjerne ville lage dokumentar om oss. Dette takket vi riktignok pent nei til. Hadde vi vært amerikanere derimot, hadde nok svaret vårt vært noe helt annet! I USA er janteloven ikke-eksisterende, og når folk introduserer seg for deg er det viktigere å nevne at de just har gitt ut en cd eller spilt i en reklamefilm, enn det å oppgi navnet sitt. Veldig annerledes enn Norge, men herregud så deilig å se at folk jakter drømmene sine! Og slike folk finnes det nok av i Unaiten, for å si det sånn. Dessverre er ikke alle velsignet med like stort talent, og vi har opplevd mange av dem også i løpet av denne uka. 

Nå er vi klare for noen deilige dager i Costa Rica, før vi legger ut på en treukers hikingtur i Peru og Bolivia. 

Vi håper alle har hatt ei kjempeflott påskeuke i sommer-Mandal! 

Stor klem fra oss

BULA! BULA!

betyr hei og velkommen på fijiansk, og hvis det er noe vi alle tre kan skrive under på, så er det at vi har følt oss veldig velkomne på Fiji den siste uka!



Det var fem triste tryner som sa hade til hverandre på Brisbane airport 10. april. Det har virkelig vært to fantastiske måneder med opplevelser uten like. Det har vært alt fra snorkling i krystallblått hav på Ko Lanta, til intens shopping i Singapore, til å surfe de store bølgene på Mojos geniale surfecamp. Ine og Carina, alt vi kan si er egentlig bare: Tusen takk for en uforglemmelig reise! <3

Da var vi bare tre ryggsekkere igjen klare til å ta fatt på enda to måneder med fart og moro, og denne uka på Fiji skulle vise seg å inneholde nettopp det. Med en gang vi kom på flyplassen ble vi møtt av en gjeng fijianske menn med skjørt, blomst bak øret, smykke rundt halsen og ukulele i hendene. De spilte og sang flott velkommen sang til oss, og det skulle vise seg at vi bare måtte bli vant med det, for sang er visst veldig vanlig på Fiji. Vi kom til Fiji uten noe som helst forhåndsbooket eller planlagt, derfor ble vi veldig glad da ei søt dame fra et reisebyrå på flyplassen hjalp oss med å booke hele ukesoppholdet vårt. På dette reisekontoret fikk vi for første gang se hvor utrolig behjelpelige og hyggelige det fijianske folket er.

Første natten ble vi værende på fastlandet Nadi, men vi skjønte fort at ryktene om at det ikke var noen ting å se der stemte på en prikk, og at vi burde komme oss vekk så fort som mulig. Men servicen og gjestfriheten var uansett like bra her som på alle de andre stedene vi har vært på Fiji. De bærte sekkene våre, ønsket oss veldig velkomne med fijiansk sang og var generelt utrolig imøtekommende. Vi følte oss nesten litt kongelige. Neste dag ble vi hentet av "Awesome adventures" sine busser, og turen gikk til Port Denarau, kaia. Her satt vi oss på en fire timers lang båttur til the Yasawa Islands, nærmere bestemt til "Safe Landing" resort. Her ble vi igjen møtt med sang og ukulele, denne gangen på stranden. Denne stranden skulle vise seg å bli vår egne private strand i tre dager, og her er det ikke snakk om bystranda i Kristiansand. Den var kort fortalt akkurat som på eksotiske bilder du finner på nettet. Bilder sier mer enn tusen ord. Den første dagen så det mørkt ut med regn, regn og atter regn. Men den dårlige reisekarmaen vår har tydeligvis snudd, for etter denne dagen har været holdt seg supert!





Deilig med privat strand! :-D



De ansatte på "Safe Landing" var virkelig en fantastisk gruppe mennesker. Ingen ord kan beskrive hvor koselige, åpne og behjelpelige de var. De var også ekstremt opptatte av at vi til alle døgnets tider skulle ha det bra, og ha noe å gjøre. Det var blant annet språkkurs, armbåndlaging, tur til øyas egne landsby, snorkletur, fisketur og kokosnøtt demonastrasjon som var blant aktivitietene. Men de aktivitetene vi la mest merke til var de organiserte lekene etter middag. Disse var så og si obligatoriske. Vi lærte "the bula dance" og "the combination dance", så hvis noen vil ha private dansetimer når vi kommer hjem så er det bare å gi lyd fra seg ;-) Det var også leker som "catch the onion", "find the spoon" og "coconut race". Små barn, store gleder og god gammeldagse selskapsleker rett og slett! :-D Alle måltidene var inkludert i prisen, og uansett hva vi fikk på tallerkenen så lå det en banan og papaya ved siden av, så på Fiji fikk vi uten tvil i oss "fem om dagen!".


Her er Mona og James fra England i full gang med "find the spoon"!

Kritthvite strender, azurblått hav, palmeidyll, hengekøye og deilig stekende sol. Nei, det er ikke lett å forklare hvor nydelig vi syns Fiji virkelig er. Men ved å quote Mona sitt sitat ei gang iløpet av uka føler jeg vi er på god vei: "Det er når du våkner til bølgeskvulp fra din egne private strand, at du skjønner at du har det greit!" Fiji er virkelig himmel på jord! Her på Fiji er det veldig vanlig med øyhopping, så derfor var det tid for et øy-bytte etter tre dager på fantastiske "Safe Landing". Vi fikk en farvel sang av de ivrige ansatte, og uansett om ingen av dem er særlig musikalsk anlagte, så hadde det virkelig sin sjarm. Turen gikk videre sørover til "Naqualia" resortet på øya Way Lailai, og her ble vi igjen tatt imot med ukulele og sang. Vi var som sagt veldig heldige med været denne uka, så dagene på "Naqualia" ble som den foregående dagene, brukt ute i den stekende sola. Deilig!






Etter en endel dager med late dager på stranda var vi klare for å riste litt på rockefoten. Lørdagen skulle turen gå videre til Beachcomber, som visstnok er kjent for å være partyøya på Fiji, så det passet ypperlig. Øya var utrolig liten, og det er ikke tull når vi sier at man kan gå rundt hele øya på fem minutter. Maten var som sagt inkludert i prisen gjennom hele uka på Fiji, og til tross for et par matretter som ikke falt helt i smak så var det moro å prøve endel lokale retter. Men vi er alle enstemte om at maten på Beachcomber toppet hele uka. Den dagen vi kom var det BBQ buffe, og det slo virkelig ikke feil. Så da koste vi oss med deilig grillmat, happy-hour drinker og deilig hvitvin til middag. Drinkene ble utover kvelden flere, bekjentskapene ble flere og humøret ble bare bedre og bedre. Kort fortalt så var Beachcomber helt klart et av høydepunktene på turen, og en fantastisk avslutning på Fiji-oppholdet. Vi storkoste oss med fijiansk underholdning, live musikk og god, gammeldagse drikkeleker helt til dagen derpå!










Fiji innfridde ALLE forventninger! Hit skal vi definitivt tilbake :-D

Nå er vi klare for å ta unaiten med storm i ei uke! Ta fatt på Hollywood, Santa Monica Pier, Venice Beach og alt det andre "mulighetens land" har å by på! :-D

 

 

VI BLOGGES NESTE GANG IFRA AMERIKAAA! :-D

Crickey! What an adventure!

Etter noen harde dager på surfecamp kjente vi at kroppen trengte noen dager til å komme seg igjen. Derfor inneholdt de neste dagene total avslapping på hostellet. Vi fikk skypet og sendt mailer hjem, ryddet i sekkene og lest bok. Etter nesten to måneder på tur kjente vi det var deilig å ta det helt fullstendig med ro noen dager! Men etter disse dagene ble vi rastløse og tok en lang sightseeing-runde i byen Byron bay, og noen av oss så solnedgangen på Australias østligste punkt. Byen Byron bay var ikke stor, men veldig sjarmerende med mange koselige butikker. Her likte vi oss veldig godt! Noen fant fine suvenirer, noen fant gaver og andre fant ting til seg selv. Det begynner å bli trangt om plassen i sekkene til noen av oss, men vi liker å leve etter mottoet: Alt ordner seg for snille jenter!



Den tredje dagen i Byron bay skulle turen gå videre til et av reisens store høydepunkter, hippie byen Nimbin! Vi var alle veldig spente, og fikk et godt førsteinntrykk da det første vi møtte var en alternativ bussjåfør, og attpåtil en buss som så ut til at den kom rett fra 1960-tallet. Det ble noen timers kjøring inni landet før vi kom til en fargerik gate med alternativ dekor på veggene, da skjønte vi at vi hadde ankommet Nimbin. Vi sjekket inn på et hostell med svømmebasseng, hengekøyer rundt forbi og en fantastisk natur rundt seg, og så var det tid for å utforske byen. Kort fortalt så var Nimbin en kjempe liten by, men dog veldig koselig! Det var tydelig at mange ting var godt bevart fra hippie tiden, og det så vi spesielt da vi var på det lokale museumet. I alle butikkene var det oppskriftsbøker på mange forskjellige hasjretter, for eksempel hasjbrownie, hasjcookies, til og med hasjsuppe og hasjpai. Man så også på de lokale at klesstilen var veldig alternativ. Mens vi trasket rundt i byen ble vi spurt hvert femte sekund om vi ville ha magic mushrooms eller magic cookies, men dette takket vi pent nei til, og da gikk de bare smilende videre og spurte neste mann på gata. Hele turen til Nimbin ser vi tilbake på med et stort smil. Menneskene som bodde der var veldig hyggelige og så virkelig ut til å være stolt over byen sin, noe de har all grunn til. Vi syns det er kult at det finnes slike samfunn hvor menneskene lever så alternativt som de gjør i Nimbin. Tommel-opp! 







Når sant skal sies så har vi vært litt uheldig med været her i Australia, så den ene uken iløpet av oppholdet ble litt amputert. Men vi har ikke deppet av den grunn, og kost oss veldig fordiom. Vi endte opp i Hervey bay da det ikke ble noe av fraser island fordi ryktene sa det var oversvømt der, og vi kunne ikke komme oss helt nord til Cairns som egentlig var planen fordi veiene ble stengt grunnet været. Men en stor happening i Hervey bay ble det likevel. 1. april hoppet Tereza, Mona og Ine fallskjerm, og det er ingen aprilsnarr! De bestemte seg dagen før, og vips så ble de kasta utfor et fly 14000 fot over bakken med ett minutts fritt fall dagen etter. Tøffingene!
Vi turet videre med greyhound bussen så nord vi kunne komme, nærmere bestemt Rockhampton, og ble der noen dager. Her fikk vi endelig litt sol igjen, og det kjente vi var godt for både kropp og sjel! Tereza og Mona tok turen til et aboriginer senter en av dagene hvor de fikk en guidet tur om aboriginerenes historie og en liten musikkopplevelse med et aboriginsk instrument kalt diggerido. Til slutt kastet de bommerang, og denne klarte rett og slett Tereza å knekke! ;-)







Den siste delen av Australia oppholdet skulle tilbringes i Brisbane, og dette skulle vise seg å bli noen helt fantastiske dager! Vi sjekket inn på City Backpackers hostel. Det første som møtte oss da vi kom inn på rommet var tolv senger. Dette er plassen hvor vi har delt rom med flest folk, men vi har bodd på Ko Lanta Full Moon i Thailand hvor det er vanlig å sovne med firfisler, makk og kakkerlakker på rommet, så dette var himmelen i forhold. Det har forholdsvist gått greit å sove så mange, men det har til tider blitt litt ukomfortabelt når elskovsyke par i underkøya har vært intime. Den første dagen kikket vi oss rundt i Brisbane også ble det selvfølgelig litt shopping, men det er viktig å kose seg på turJI byen denne dagen møtte vi Tina på en koselig kafe, ei venninne av Erlinda, og det var veldig koselig! Senere denne kvelden tok Mona, Tereza og Erlinda turen på ladies night og karaoke på hostellet. Dette var en veldig koselig kveld med god underholdning, for det var ikke akkurat noen kommende sangstjerner blant de som hev seg etter mikrofonen. Dette gjelder selvfølgelig ikke oss, up and rising stars as we are. Eller ikke :-P


Brisbane by night! <3

Nå er Australia oppholdet slutt, og det har virkelig innfridd alle forventninger. Surfecamp, sightseeing i de forskjellige byene vi har vært i, masse busstur, fallskjermhopping, utforsking av utelivet, shopping og mye, mye mer. Et av de aller største høydepunktene var da vi hadde en siste utflukt til Australia zoo. Steve Irwin, the crocodile hunter, og hans familie har gjort Australia zoo til det som idag regnes som en av Australias største turist attraksjoner. Her så vi tiger, elefant, dingo, forskjellige fuglearter, røde pandaer, wombat og tasmanian devils. Vi koste med koalaer og kenguruer og Erlinda koste med en slange. Nei, koste blir vel kanskje ikke helt riktig ord å bruke. Men på denne turen har jo mange av oss overgått fryktene våre, for eksempel, høydeskrekk, flyskrekk, karusellskrekk og haiskrekk, så derfor ville Erlinda overgå slangeskrekken sin. Så da fikk hun en 3 meter lang og 18 kilo tung pytonslangen rundt halsen. Senere på kvelden gikk vi på vors med Tina og to venninner av henne, og hadde en alle tiders kveld ute på byen i Brisbane.












Vors med Tina, Vivvi og Anette siste dagen i Brisbane :-D

Imorgen reiser Ine og Carina hjem, og det blir trist og rart. Vi har liksom vært vant med å være fem ryggsekkere hele veien, og nå blir fem til tre. Det har vært to fantastiske måneder med så utrolig mange minner å se tilbake på, og det har vært mange opplevelser vi skulle gjort mye for å oppleve igjen! Så Ine(med h) og Carina: Tusen, tusen takk for en virkelig minneverdig tur! Reisen med det rare i <3 "Det är dags at seje adjö" Sitat Mona.

Mona, Tereza og Erlinda turer derimot videre til ferieparadiset Fiji imorgen, og krysser fingrer og bein for fint vær. Dere hjemme kan gjerne også krysse litt for oss! Ellers så håper vi alle har det fint hjemme! Vi savner dere <3

VI BLOGGES!

Livin' the good life down under

Vi kjente alle at det skulle bli deilig å komme til et sted som var tilnærmet likt det vi er vant med hjemme i Norge. Misforstå oss rett, Asia er virkelig helt fantastisk med sin sjarmerende kultur og herlige befolkning, men fem uker var nok for denne gang.

Det var fem slitne jenter som ankom Sydney airport tidlig onsdag 16. mars. Hostel for noen dager var heldigvis forhåndsbooket, så det var bare å hive seg på en minibuss til Jolly Swagman backpackers hostel å begynne reisen i "the land down under". Men så fort hodene våre traff puta sluknet vi og der ble vi stort sett resten av denne dagen, rett og slett turens første jetlag. Denne jetlagen ble hengende over oss i noen dager, men det stoppet ikke oss, vi kjempet oss gjennom den. På fem dager fikk vi sett forskjellige bydeler av Sydney, operahuset, harbour bridge, botanisk hage, bondi beach og vi fikk til og med opplevd St. Patricks day. En liten skuffelse ble det da regnet pøste ned den dagen vi bestemte oss for å se "home&away" stranda, Palm Beach, men det får vi ta en annen gang! Konklusjonen er at Sydney er en veldig fin by.




















Sydney by night! Helt fantastisk!

Tidlig mandagsmorgen var det dags for noe som skulle vise seg å bli et av turens hittil største høydepunkter, Mojos surfecamp! Fem trøtte tryner møtte opp kvart på seks, og der møtte vi femti andre surfeklare mennesker, og godt over halvparten av disse var fra skandinavia. Turen bort til Crescent head, som var første stopp, tok seks timer. Her var det ingen kjære mor, etter innsjekking var det på med våtdrakt, etterfulgt av en lang gåtur på stranda og så rett ut i vannet med surfebrettet - vår første surfeleksjon var offisielt igang!
Flertallet av oss fant vel egentlig ganske fort ut vi ikke akkurat var naturtalenter i denne sporten, men vi koste oss mye ute i vannet likevel. De to kveldene på Crescent head var begge veldig koselige. Men det kan vel ikke akkurat bli feil med bonfire, barbeque, god stemning, god musikk, nytt bekjentskap og god drikke.






Neste stopp på turen var to timer lengre nord, surfecampen Spot X. Her var det heller ingen nåde, tidlig opp om morgenen for nok en surfetime etterfulgt av deilig lunsj, også på an igjen med en ny leksjon i vannet. Det må bare sies at maten på begge campene virkelig var helt fantastisk. Stor matbuffè. Alt fra taco til pasta. Dere kan tro det gjorde godt for vår fattige og sultne backpacker mage! Dette var tilnærmet luksus. Partyfaktoren på Spot X var høyere enn mye annet vi har opplevd på turen så langt. Men sånn går det når man må kjøpe drikkevarer før man kommer til campen, vi beregnet nok alle mer enn det vi egentlig trengte. Så ryktet vi har hørt om at det er enormt alkoholkonsum på disse turene kan vi alle skrive under på at stemmer på en prikk. Erlinda har for eksempel nok en gang erfart at vodka og juice i uhorvelige mengder på kort tid kanskje ikke er så lurt i det hele tatt. Men det er jo ikke rart at tendensene blir som på beachparty i Tyrkia når det fyres igang drikkeleker. Vi koste oss hvertfall masse denne kvelden med de nye bekjentskapene våre fra Ålesund, Hamar og Oslo. En annen ting som ble fastslått denne kvelden, vi er ikke eksperter på å snakke noen annen dialekt enn vår egen, men vi skal ha for forsøket (spesielt Tereza, Mona og Ine), eller hva Helen? Et annet høydepunkt var på slutten av kvelden. De fleste hadde gått og lagt seg, men Tereza, Erlinda, Helen og Stefan var fast bestemt på at snus skulle de finne. Det var tross alt dagens oppgave! I gruppa vår var det uheldigvis ikke en eneste sjel som hadde den svenske oppfinnelsen. Gleden ble derfor stor da vi fant ei norsk frøken ved navn Tiril som kunne tilby oss alle på snus. Bildene sier alt om den evige store gleden!











Surfecamp var alt i alt en fantastisk morsom opplevelse. Selv om det var ganger hvor vi tasset bort til stranda, bannet og steikte fordi vi ikke ville stå mer på det hersens brettet og skrape opp knær og fingrer mer enn vi allerede hadde gjort, så må vi alle innrømme at det er veldig moro å se tilbake på. En annen ting som er moro å se tilbake på er en liten mini utflukt vi hadde denne uka. Vi trodde vi bare skulle se kenguruer, men neida vi så kanskje kenguruer i noen få minutter og resten av utflukten bestod rett og slett av golf. Her fant heller ingen av oss vårt kall! Det må også nevnes at Mona, som kanskje ikke var den største surfeentusiasten, faktisk klarte seg best på brettet. Hun var den som til og med klarte å surfe de store bølgene. Creds! Når sant skal sies så klarte alle, tro det eller ei, å stå på surfebrettet og det er vi godt fornøyd med! (Bildebevis kommer!) Tereza overgikk frykten sin nok en gang på turen, og gikk ut i vannet til tross for at vi hørte at det kunne være hai ute i vannet. Vi er stolte av deg! Nå kjenner vi at kroppene våre ikke er helt hundre prosent etter denne uka, så det blir nok noen dager med restitusjon for å si det sånn.








Nå er vi kommet til Byron Bay, og her stortrives vi sålangt! Dagene her skal gå til utforsking og stranda før turen bærer videre til hippie byen Nimbin. Igår hadde vi avslutningsfest med surfegruppa vår her i Byron Bay med grillings, god drikke og en god, gammeldags pubcrawl som bestod av gratis drinker, karaoke og et ordentlig dansested hvor vi fikk shaket fra oss. Vi koser oss masse her i Australia, og gleder oss bare til flere opplevelser!




Vi hører våren er kommet til Norge, og det gleder oss å høre! Håper alle har det bra hjemme! Vi savner dere.


Birds of Tokyo - Plans <3
(TRYKK PÅ BILDET)



Mojosurf! Et minne for livet!

VI BLOGGES!

Luksus i Singapore

Etter en heller lang busstur på natta fra Perhentian til Kuala Lumpur, gjorde vi oss klare til å ta bussen videre til Singapore. Vi opplevde fort at den dårlige reisekarmaen vi hadde med oss de første dagene i Thailand, gjennomsøkte oss på nytt. Etter å ha endt opp på helt feil holdeplass med monorailen, bestemte vi oss for å heller ta en taxi til bussplassen hvor bussen vår til Singapore skulle gå fra. For å si det sånn; det endte opp med å være en taxitur fra helvete. Sjåføren vår kunne ikke et ord engelsk, han skjønte ingenting av hvor vi skulle hen, han kjørte rundt i byen uten mål og mening, og til slutt satt oss av på feil plass. Men som de rutinerte backpackerne vi liker å tro at vi er, hadde vi heldigvis bedre lykke på andre turen med monorailen. Endelig kom vi oss fram til bussholdeplassen, og om bord på bussen.

Da vi til slutt kom oss fram til Singapore, skal det ikke legges skjul på at formen til enkelte av oss var tålig elendig. Nærmere et døgn med heller kronglete reising, tilnærmet ingen mat, og lite søvn gjør sitt med humøret. Men etter en taxitur inn til sentrum, hvor vi i lykkerus kom oss inn på Friday's og fikk i oss noe mat, følte vi oss straks mer opplagte. Ingen overnatting var booket på forhånd, men vi regnet med det skulle gå greit. Errhm, det gikk det ikke! Ikke et eneste ledig rom var å oppdrive. Frustrasjonen og desperasjonen kom krypende da vi satt på en fortauskafe kl 23 og enda ikke hadde noe sted å sove. Til slutt fant vi ut at vi skulle gå bort til Hotel Grand Chancellor og høre hva de tok for natta. Prisen var altfor høy, og sprengte budsjettet vårt kraftig, men med lite andre alternativer, bestemte vi oss for å sjekke inn. HERREGUD så deilig det var å komme inn på et flott hotellrom med deilige senger med dyner og eget bad/dusj. Vi var i ekstase, og bestemte oss fort for å unne oss denne luksusen de to nettene vi skulle tilbringe i byen. Økonomien fikk heller lide litt.

Litt rotete og sånn på bildet, men i forhold til mange av de stedene vi har tilbrakt nettene våre den siste tiden var dette virkelig himmelen! Og utsikten var heller ikke noe minus.

Etter en fantastisk deilig natt med søvn tok vi oss inn til sentrum og gikk litt amok på et kjøpesenter. Vi fant fort ut at Forever 21 og New Look er to gode nye venner av oss, og hyggelige som vi er med nye bekjentskap, la vi igjen en fin slant med penger her. På kvelden bar det av sted tilbake til Friday's hvor middag og Singapore sling stod på menyen. Singapores fuktige stolthet var heller så som så, så inntaket var ikke av det største.


Her koser man seg på Friday's og venter i spenning på Singapore sling, noe som desverre ikke var helt vår ting...

På tirsdag besøkte vi Chinatown. Hadde hørt Chinatown her skulle være en av de beste i denne delen av Asia, så vi tenkte det var et besøk verdig. Vi gikk og kikket i boder, kjøpte litt gaver og koste oss.

En ting kan vi alle skrive under på; Singapore er en usedvanlig flott by! Er så utrolig rent her, at det å gå i gatene er som å gå inne på gulvet i en nyvasket hotellresepsjon. Var også utrolig deilig å komme et sted som er noe likt den
vestlige verden. Shoppingmulighetene er helt fantastiske her, og har man en flersifret økonomien, kan man virkelig gå amok her. Maten og befolkningen generelt er det heller ingenting å si på!


De søte og fargerike bygningene i Little India, strøket hotellet vårt lå i.

Hadde noen deilige dager her i byen, men nå går turen videre til Australia. Gleder oss stort til en liten måned med surfing, kenguruer, snorkling, operahus og flotte naturopplevelser!

Vi blogges!

Livets glade dager i Malaysia

Det skulle fort vise seg at prisene vi har vært vant med tidligere på ingen måte er de samme i Kuala Lumpur. 2.000.000 donger ble for det første byttet ut med 25RM, eller 25 "galninger" som Mona kaller dem, og en kaffe koster ikke lenger 3 NOK. Denne byen er selvfølgelig ikke like dyr som vårt kjære moderland, men sammenliknet med tidligere land vi har besøkt i Asia kjente vi at det svei litt ekstra godt i lommebøkene. Men som de organiserte og rutinerte backpackerne vi er så har vi omsider klart å omstille oss. Etter god hjelp fra en koselig taxi-mann i KL falt valget i forhold til overnatting på "Asrama Step Inn", som er plassert så godt som midt i smørøyet av KL. Her skulle det vise seg at vi skulle få tre flotte døgn. Servicen var top notch, og det var til stadighet en eller annen matbit som skulle tilbys. Selskapet var det heller ingenting å si på, vi fikk besøk av en MÅDDÅR av ei rotte ved navn Sven Alfred titt og ofte under oppholdet. En ting vi satt ekstra stor pris på var det lille kjøkkenet de hadde tilrettelagt for gjester, for tro det eller ei, man kan faktisk bli lei av å spise ute flere ganger om dagen, så gleden var stor da vi kunne lage vår egen mat!


Første kvelden besøkte vi Kuala Lumpurs Chinatown

For å sammenlikne Kuala Lumpur med andre byer vi har besøkt så er det ikke bare kursen og pengeenheten som er annerledes. Byene utseendemessig er totalt forskjellige fra hverandre. Her blir tute-konkurranse i traffikken, de evig lange gatene med salgsboder og gate-restauranter byttet ut med høye skyskrapere, rene gater og McDonalds, 7eleven og Starbucks på hvert gatehjørne. Men en ting som ikke forandrer seg er gjestfriheten og behjelpeligheten disse asiaterene har til enhver tid, her har vi nordmenn helt klart mye å lære.



 


Ryggsekkerne hadde seg et velfortjent måddår måltid på T.G.I Fridays.
Noen av oss er fremdeles mette etter dette!

I Kuala Lumpur utforsket vi byen både på dagen og på kvelden, og bare så det er sagt, KL "by night" er virkelig verdt å få med seg. For ikke å snakke om "Petronas Twin Towers", de to høyeste tvillingtårnene i verden. Den siste dagen i KL gikk vi opp til toppen, og der var det en enorm utsikt over hele byen. Helt fantastisk! Et høydepunkt på denne turen var da vår alles kjære Carina med sin kjente høydeskrekk klarte å overvinne frykten sin med å se ned 452 meter over bakken. Godt jobba Carina!


Petrona Twin Towers på kvelden! Et fantastisk syn!




Et annet høydepunkt i KL var da vi fikk snusen på at verdens største innendørs berg og dalbane, rett og slett befant seg på toppen av et kjøpesenter, rett der vi bodde!!!! Uvitende om hvor bra det skulle bli tasset vi bortover til kjøpesenteret "Times Square". I femte til syvende etasje var det ikke bare en berg og dalbane, men en gigantisk tema-park med mange karuseller for både store og små. Vi ble supergira alle fem, kjøpte dagspass og løp rundt som noen rabiate fem-åringer og tok alle karusellene om og om og om igjen. Det beste med alt var at vi nesten var alene der = null kø! Her var det nok en person som overvant frykten sin, Tereza tok berg og dalbane med loop! Det har seg nemlig slik at lille frøken Marko ikke er så altfor begeistra for karuseller som går opp-ned. Tommel-opp!





Etter noen fantastiske dager i storbyen var det tid for etterlengtet strand og sol på idylliske Perhentian. Vi har hørt mye fint om Perhentian, og ryktene sier at øya er kåret til verdens nest fineste sted å reise på bryllupsreise. Og jommen sa jeg smør! Perhentian er virkelig et ferieparadis! Kecil og Besar er de to øyene man kan velge mellom å reise til, og vårt valg etter grundig research falt på den lille øya Kecil og stranda Long Beach. Det skulle vise seg at vi på denne turen skulle være veldig heldige. For det første så fant vi et flott overnattingsted bokstavelig talt på stranda og det til en veldig rimelig penge. For det andre så er det ingen minibank på øya så vi måtte kalkulere oss fram til hvor mye penger vi ca. trengte i åtte dager, og det gikk akkurat! For det tredje så var det nesten bare finvær da vi var der, men dagen før vi reiste var det skikkelig uvær og været skulle visst bare bli verre og verre nå framover. Snakk om griseflaks!


Vi bodde rett ved stranda! Helt greit å våkne til dette synet! :-D

Det har vært en deilig uke hvor dagene for det meste har gått i det samme. Lange, og late dager i sola, og koselige kvelder på restaurant med god mat, kort-spill og film. Det ble også en liten snorkletur for fiske-entusiastene Tereza, Mona og Carina. Iløpet av de åtte dagene vi var på Perhentian, så var det avslapping på høyt nivå. Men det er heller ikke rart, hele tilværelsen på øya er jo avslappet. Ingen biler, ingen veier, ingen storby mas, ingen strøm på dagen kun på kvelden. Her er virkelig plassen å reise til hvis man vil koble helt ut. VI kan hvertfall skrive under på at å våkne til lyden av bølgene utenfor vinduet, spise deilig frokost på stranda, pleie brunfargen i sola, bade i deilig azurblått vann å duppe av i noen timer for så å våkne til ettermiddagsola, virkelig ikke er feil!


Livets glade dager på Perhentian! <3




En ting som dog ikke var fullt så avslappende var på slutten av oppholdet da livredde foreldre ringte og spørsmålet fra alle lød som følger: "Har dere hørt om tsunamien?" Det er som sagt før ingen hemmelighet at noen av oss jentene er litt mer bekymra av natur enn andre, så det ble noen kjipe timer fram til vi fant ut at vi lå utenfor fare. Eva, mora til Tereza ville uansett være på den sikre siden og ringte rett og slett Utenriksdepartementet (UD), som igjen skulle ringe oss hvis det oppstod noe som helst fare. Det satt vi veldig pris på! Tusen takk Eva, du er god! Vi hadde ikke akkurat hatt gode odds hvis uhellet først hadde skjedd, når vi tross alt befant oss på en liten øy hvor det bare tar ti minutter å gå fra den ene siden til den andre og det ikke finnes noen fjell.........

Vi er alle enige om at oppholdet i Malaysia har vært utrolig bra og vi har mange fantastiske minner å se tilbake på. Et av de helt klart beste minnene må være da vi på slutten av oppholdet på Perhentian var i Kuala Besut, for å vente på bussen tilbake til Kuala Lumpur og vi fikk smake på det de på restauranten selv kalte for "the best seafood barbeque you'll ever taste", som gikk ut på at vi grilla vår egen mat på bordet, og spiste med pinner. Veldig spennende og ikke minst gøy å prøve. Her taler nok bildene godt for seg! Her er nok et bra eksempel på asiaterenes gjestfrihet, for denne barbequen skulle vi absolutt ikke betale for, og de som jobbet der var generelt veldig hyggelig.


Barbeque buffèen

Det ble noen elleville dager i Kuala Lumpur med mye fart og spenning på kort tid, og noen deilige, late stranddager på Perhentian. Helt perfekt! Nå er vi klare for å ta Singapore med storm i noen få dager før vi turer videre til Australia. Tida flyr og vi har allerede besøkt fem land, livet på tur er helt fantastisk! Håper alle har det topp hjemme!

Vi blogges!

Oppdatering fra kjølige Hanoi, Vietnam

Alle fem er ganske enige om at det var litt små-trist å reise fra Luang Prabang. Alle er like bestemte på å reise tilbake til Laos en gang i fremtiden for å oppleve mer: tubing i Vietnam, the Gibbons experience og ikke minst hovedstaden Vientiane. Til alle der hjemme som er ute etter et godt reisetips: Laos is the place to be, med sine glisende landsmenn og flotte natur.

Tilbake til Hanoi, Vietnam. Det var etter vi møtte ei australsk jente på dagsturen i Luang Prabang at vi ble nysgjerrige på Hanoi backpacker?s hostel. Hun roste stedet opp i skyene, og vi sier ikke akkurat nei takk til et hostel som koster 32 kroner natta, er nyoppusset, sentralt, har god sikkerhet og ikke minst er rent! Avgjørelsen om å booke ei natt på dette hostellet er kanskje den beste avgjørelsen vi har tatt i løpet av turen til nå. De store forventningene ble innfridd og mere til. Temakvelder hele uken, blant annet ?ladies night?, ?beer pong? og ?live music?. Veldig god og ikke minst billig mat og drikke, god service, og generelt godt tilrettelagt for backpackere.

Vi kom ganske sent til hostellet mandags kveld, og hadde egentlig ikke de største planene etter en lang dag med reising. Men etter vi hadde booket en natt, satt vi oss ned for å konsumere litt voksen-brus, og da begynte live-musikken... Det ble med andre ord en pangstart på Hanoi-oppholdet, og dette skulle vise seg å være en av mange minnerike dager i Vietnam. Etter den første kvelden var vi alle sikre, her vil vi bo resten av uka! Så etter vi hadde fòret Felles-Dagny med 1.000.000 dong hver (hvilket tilsvarer 281 norske kroner!!!!), så var det i boks.


BBQ og gratis øl med nytt bekjentskap!

Været i Vietnam denne uka har ikke vært så mye å skryte av, og vi begynner alle å lengte etter sol og varme igjen. Ikke bare er været her ganske dårlig, men trafikken er virkelig totalt krise. De gangene vi har vært ute i byen har bilister, busser og mopedister tutet og tutet som om de ikke har gjort noe annet gjennom hele sitt liv. I Norge hører man tuting en sjelden gang hvis bilføreren finner det nødvendig, men her virker det seriøst som om det er en konkurranse i hvem som kan tute flest ganger i minuttet. Helt sykt! I Hanoi er det ikke bare den voldsomme tutinga i trafikken du legger merke til, men det å krysse en vei er virkelig ikke bare bare, og trafikklys har tydeligvis ikke vietnameserne hørt om. Her går man bare over veien og håper på det beste!


Etter endel dager på backpacker hostellet så var det dags for utflukt til Halong bay! Det er ingen hemmelighet at noen av oss jentene er litt mer bekymra enn andre til tider, så når vi bestemte oss for Halong bay, ble hvertfall Erlinda og Tereza litt skeptiske etter den ulykka der for noen uker siden. Men turen er vel overstått, og vi har det alle fremdeles helt topp! Turen til Halong bay var virkelig et høydepunkt. Til tross for dårlig vær, var det ikke vanskelig å se hvorfor mange mener at denne bukta burde være et av de syv store verdensunderne. Dagen gikk i kajakk rundt i bukta hvor hvertfall Mona og Erlinda fant teknikken fort, og bestemte seg der og da for at dette skulle bli prøvd ut i Mandalselva. Vi hoppet fra båten og svømte rundt i det kanskje ikke så varme vannet, klatret i grotte og på kvelden var det dags for fest. Med en happy hour deal, ?kjøp 2 og få 1 gratis?, drikkeleker og i tillegg mye dansing, kan vi alle skrive under på at dette ble nok en heidundrende kveld.

  


Dette var bare lunsjen for å si det sånn :-D

 

 

 




12 av de 44 på båtturen :-D

Kan jo forøvrig også meddele at det var litt annerledes å komme til et land hvor buddhismen ikke er en sentral religion. I Thailand og Laos så vi munker, templer og buddhaer hvor enn vi gikk, mens i Vietnam er 81 % av befolkningen ateister. Kommunismen har gjort sitt inntog i landet, og dermed skyvet til side det meste av religionsutøvelse. Som i andre sosialistiske stater, har også regjeringen her i landet kommet med noen merkelige påfunn. Et av påfunnene vi har lagt spesielt merke til, er at de rett og slett har sperret facebook. Et resultat av dette er at vi under hele oppholdet vårt har måtte hacke oss inn på fjesboka, riktignok etter oppfordring fra de ansatte på hostellet. Det har vært ei fantastisk uke i Hanoi med mye fest og moro, nye bekjentskaper, besøk på militær-museum for å lære litt mer om Vietnam krigen og utflukt til Halong bay.


Army-museum i Hanoi

Nå er vi kommet til Kuala Lumpur, Malaysia og det var virkelig et temperatursjokk da vi kom ut av flyet. Gleden var stor da vi kjente varmen igjen! Gleden ble desto større da vi oppdaget selveste MC.DONALDS på flyplassen (dette har vi lengtet lenge etter!). Alle hamstret minst to-tre hamburgere hver, og ble kanskje litt for mette. Etter mye leting fant vi et koselig guesthouse, og har fått spist spennende mat på en gate-restaurant! Det blir en tidlig kveld på oss etter en lang reise, og siden morgendagens program er fullstappet.  

Vi håper for øvrig at alle har det toppers i snøkaoset hjemme! ;-)

VI BLOGGES!

A little piece of heaven

Luang Prabang - A Little Peace Of Heaven var overskrifta vi fikk registrert i sidesynet når vi gikk forbi ei sjappe med dagens aviser! Og ærlig talt, så kunne vi ikke vært mer enige! Oppholdet vårt i Thailand har vært fantastisk, men etter mange slitsomme timer med kaving på buss, minibuss og flyplasser kunne vi ikke havnet på en bedre plass!

Forventningene våre til Laos var litt blandet, og vi visste egentlig ikke helt hva vi var på vei til. Den lille nervøse følelsen vi hadde i magen når vi landet forsvant derimot veldig fort i det vi kom ut av flyplassen som er en 1/4 av Kjevik, og møtte en taxisjåfør med tidenes største glis! Fra øre til øre fikk en helt ny betydning! Og dette store gliset var tydeligvis en slags epidemi her i dette landet, for hvor vi en gikk blottet folk tennene på en måte som er helt ut av denne verden. Et så vennlig og hjelpsomt folk som du finner her skal du lete lenge etter, bare så det er sagt!

Vi fortsatte dagen med å kikke oss rundt, og finne et sted og bo. Vi endte opp på et koselig lite sted, for en ganske rimelig pris. Det å skulle betale var desverre ingen enkel affære, og med 700 000 kip i lommeboka ble ting ganske fort forvirrende! Vallutaen har vi ikke hatt tid til å venne oss helt til enda den dag i dag, men det begynner å komme seg! Når man må punge ut 14 000 for en kaffe, blir hverdagslige ting litt i overkant luksuriøse! Nå må det sies at 14 000 kip tilsvarer rundt 10 norske kroner, så den luksuriøse følelsen forsvinner fort når man tar fram valutakalkulatoren.


Vi svidde av noen kip på dette kveldsmarkedet.

De første dagene gikk til å utforske og skaffe seg litt oversikt over byen. Over de fem dagene vi har hatt her har vi blant annet rukket å være med på elefant tur, sightseeing i Buddha hule, bading i fosser, sykkeltur og bestigning av fjell! Fosseturen var noe av det mest idylliske vi har sett, med vann som ser ut som tatt rett ut av photoshop! Det er slike ting man skulle tro kun fantes på tv og internett, men kjøss mæ bak, vi har sett det i virkeligheten!


 

 

Sykkelturen var også noe av det mest avslappende vi har gjort på lenge! Det må jo sies at det krevde en god del konsentrasjon den første halvtimen, men etterpå var det bare fryd og gammen. Det er ikke bare bare å knote rundt i traffikken her, og det å ha Tereza som ikke har syklet på ca 2 år på slep gjør ikke saken lettere. Tempoet var heller ikke på topp, men lagånden var det hvertfall ingenting å si på. Etter litt tilvenning og et par hjerteinfarkter for Tereza sin del, samt endel pesing og tung pusting på Ine slo vi oss til ro med å sykle rundt i våre egne tanker. Turen gikk innom endel landsbyer, med overentusiastiske lokale som vinker til deg som om du skulle vært gammel kjenning! Det å holde seg rett på veien er heller ingen enkel oppgave, når man ikke vet hvor man skal feste blikket først! Med så mange fine hus og bygninger omkring skulle man virkelig ønske man hadde øyne i nakken.

.

En annen sak vi har fått bekreftet på denne turen er at verden virkelig ikke er stor! Den er faktisk veldig liten. Så liten at vi her, en halv verden hjemmefra klarer å treffe på Mandalsfolk! En hyggelig middag med Karoline og Bjørnar var på sin plass, sannsynligheten for at vi befinner oss på samme sted til samme tid er tross alt ikke den største! Men ikke nok med det bumpet vi også borti en munter kar fra Kvinesdal i samme slengen. Håper på flere like hyggelige sammentreff underveis!

Luang Prabang i Laos anbefales på det varmeste til alle dere der hjemme! Virkelig verdt å oppleve både landet og den hjertelige befolkninga med gjestfrihet som sprenger  skalaen, og smil som ikke kan annet enn å smitte. Vi er tydeligvis ikke de eneste som deler denne oppfatninga av landet ettersom Luang Prabang er på UNESCO sin verdensarvliste.

Savner alle dere der hjemme, blogges snart - neste gang fra Hanoi i Vietnam!

Idylliske Koh Lanta

Etter noen alternative, men bra dager i Bangkok, har vi endelig funnet veien ned til Koh Lanta. Reisen ned er jo en historie i seg selv, men for aa gjore den kort inneholdt den folgende: 17 timer paa en illeluktende buss hvor sanitaranlegget var av en slik standard at vi helst ikke gikk inn paa doen i det hele tatt, den verst tenkelig illeluktende ost-europeeren benket fast i setet ved siden av Mona, lite sovn og en noe sterk eim som laa tykt i hele bussen. Omsider kom vi til Krabi, hvor det ble en del timers venting i sola for en bil endelig (!!) hentet oss og fraktet oss til Koh Lanta.Etter 23 timer uten en eneste matbit (Pringles var det eneste aa faa tak paa hos 7-11), var det en lettesle aa endelig komme fram og fylle en skrikende magesekk!


Ko Ning stranda. Himmel paa jord! Vi har bokstavelig talt bodd her stort sett hele oppholdet.

Forste natten tilbragte vi paa Lanta Emerald. Selv om vi bodde i de rimeligste bungalowene, holdt de en ok standard. Noe vi gjerne hadde sett at vi hadde hatt paa Lanta Full Moon hvor vi har/skal tilbringe de 5 andre nettene paa Koh Lanta. Paa Full Moon har vi jevnlig besok av salamandere/edderkopper/maur/tusenbein i dusjen, veggene er heftig infisert av mugg og hull, viftene braaker verre enn et trykkbor og taket er dekket av spindelsvev. MEN, lakenpose, myggnett og antibak kommer virkelig godt med, og alt i alt har vi det som plomma i egget! Har funnet ut at stranda og havet er et hyggeligere sted aa tilbringe tida enn paa rommet, saa vi prover aa oppholde oss her mest mulig.


De nye "samboerene våre".

I dag stod baattur for tur. Phi Phi oyene ble besokt, til ekstra stor begeistring fra infant Tereza! Aldri har vi sett noen saa overekstatiske for aa se en fisk i vannet, noe det forovrig var mange av her. Dagen ble brukt til snorkling i diverse utrolig flotte bukter, besok paa Maya Bay (hvor The Beach ble spilt inn) og masse, masse bading og soling. Det hele var egentlig en liten utavdegselv-opplevelse. Det er saa utrolig vakkert her nede at vi ikke helt visste hva vi skulle ta oss til, annet enn aa fordoye inntrykkene. Det merkes at det har vaert en lang dag i sola! Mona ser ut som en hummer og foler seg som en kokt krabbe, og Erlinda har noe som ser ut som forstegradsforbrenning paa hele ryggen. Takk gud for aloe vera!

Vi koser oss utrolig mye paa stranda om dagen og diverse strandrestauranten paa kvelden. Tror vel aldri vi har hatt det saa bra noen gang!





Paa sondag staar en ny baattur for tur, og tirsdag gaar turen tilbake til Bangkok. Og ja, vi skal ta den samme bussturen tilbake! Paa onsdag reiser vi opp til Laos. Dette gleder vi oss mye til, og er veldig spente, da vi ikke har noen forventinger om hva som moter oss der.

Bilder av oppholdet på Ko Lanta og diverse utflukter vi har vært på.







Det var alt for denne gang. Vi hilser masse til alle naere og kjaere der hjemme!

Stor klem fra Ko Lanta :) Vi blogges!

Les mer i arkivet » Mai 2011 » April 2011 » Mars 2011
Livets glade dager

Livets glade dager

20, Mandal

5. februar 2011 legger Erlinda, Tereza, Mona, Ine og Carina ut på livets eventyr! Mange land skal besøkes, mye skal oppleves og livet skal nytes. På denne bloggen vil vi holde familie og venner oppdatert på hva vi foretar oss og hvordan vi har det. Rett og slett en reiseblogg! Enjoy Thailand - Laos - Vietnam - Malaysia - Singapore - Australia - Fiji - USA - Costa Rica - Equador - Peru - Bolivia - Argentina

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits